1. Hvordan vil du beskrive følelsen du satt igjen med etter å ha lest utdraget fra ”Albertine”?
- Følelsen jeg satt igjen med var rar, ekkel og trist. Albertine var en uskyldig jente som ble voldtatt og jeg syntes det er en ekkel følelse at en mann, spesielt politimann kunne gjøre noe slik. Hun måtte ha følt seg utrolig redd og hjelpesløs. Jeg ble ganske overrasket over at historien endte slik, jeg trodde ikke historien hadde en slik ending.
2. Hvordan vil du beskrive følelsen du satt igjen med etter å ha lest ”Karens jul”?
- Følelsen var en ekkel og jeg fikk en tom følelse for at konstabelen ikke hjalp henne og barnet godt nok, han ville men fikk ikke lov av Karen. Konstabelen måtte ha følt seg skyldig i Karens død. Denne fortellingen ga et stort innrykk på meg, tenk hvor kaldt og ensomt Karen hadde det da hun levde slik i et skur. Det måtte ha vært en lang ventetid bare på Madam Olsen, Karen satt og håpet på hun kom tilbake ganske snart, for da skulle alt bli bra igjen. Eneste håpet og drømmene hun hadde var da Madam kom hjem, noe som måtte føles utrolig hjelpesløst.
3. Tenk deg at du er Karen. Hvilke tanker gjør hun seg den kalde julenatten i skuret?
- At det er kaldt ute og at hun fryser, at hun er sulten og tenker på barnet sitt, hun har vel også en tomhet følelse der hun føler seg veldig ensom. Hun håper og tror at Madam Olsen snart kommer tilbake og ser frem til det og den snille politimannen.
4. Gjør rede for bruken av synsvinkel og fortellerperskpektiv i ”Karens jul”
- Novellen er skrevet fra en autoral refererende synsvinkel. Ved en autoral synsvinkel får vi vite i begynnelsen om hvordan alt ser ut, og miljøet rundt handlingen blir beskrevet. Den ble beskrevet slik at vi kunne se for oss hvordan det så ut i handlingen. Vi får også et innblikk i hvordan Karen føler det ut fra politikonstabelen sier.
5. Hva slags inntrykk får du av miljøet i ”Karens jul”?
- Jeg får mange forskjellige inntrykk. Det ble skrevet mye skildringer av miljøet som får oss til å se for oss hvordan der ser ut. Jeg fikk et inntrykk av blant annet at befolkningen er fattig, det er kaldt, grått og trist, ensomt og dystert. Det fortelles om at det er mørkt, noe som gir meg et inntrykk av at noe trist skal skje. Fikk også et inntrykk av at det er få mennesker til stedet siden det var ingen som la merke til Karen levde inne i skuret. Og hvordan byen/ bygda så ut ved beskrivelsen av skuret Karen var i.
6. Hvorfor trur du Skram har valgt å legge historien til julehøytiden? Hvilken virkning har det?
- Fordi det er en høytid der alle skal være sammen og ta vare på hverandre. Folk flest forbinder julen med venner, familie, varme, trygghet og en stor glede, mens Karen satt alene i et ”skur”. Skram har satt fram i denne teksten at julen er ikke lik for alle, og at noen kanskje sitter i et skur på julaften.
7. Hva er temaet i ”Karens jul”?
Temaet er fattigdom og ensomhet. Vi får et innblikk i hvordan enkelte folk levde før i tida og hvordan enkelt personer hadde det. Temaet er også at kvinner ikke kunne klare seg uten hjelp av andre. Samfunnet burde vært annerledes, både hun og barnet skulle fått hjelp i en situasjon som dette.
8. Hvilken av de to tekstene likte du best? Begrunn svaret ditt
- Jeg likte best teksten om Albertine, den var så sterk. Albertine er ei uskyldig jente som ble innkalt til politimester Winter, han serverer henne noe å drikke og hun prøver desperat og komme seg hjem siden hun føler et ubehag, men han har overtaker på henne og han insisterer på at hun skal sove der siden det er så sent, senere våkner hun opp av å bli voldtatt av politibetjent Winter.
søndag 22. november 2009
Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven
Henrik Wergeland
Henrik Wergeland ble født den 17. juni i 1808. Han fikk en alvorlig lungebetennelse året 1844 og ble sengeliggende. Året etter utviklet lungebetennelsen seg til tuberkulose og han døde 12.juli 1845 bare 37 år gammel. Men i senere tid er teorien at han døde av lungekreft. Men det vi vet sikkert er at han skrev til sin siste dag. Han var prestesønn, og en norsk forfatter og omtales som Norges største lyriker gjennom tidene. Da han var 9 år gammel flyttet han og familien til Eidsvold, søsteren hans het Camilla Wergeland som senere byttet navn til Camilla Collett, hun var en norsk skjønnlitterær forfatter, esseyist og kvinnesaksforkjemper. Som 13 åring fikk han sin første fortelling trykt i ”morgenbladet” som er dagen ”dagbladet”. Han begynte etter hvert å studere teologi, han ville bli prest slik som sin far, men han fikk aldri noe embete pågrunn av sin oppførsel. Han var svært opptatt av norsk kultur og historie, og var opptatt av at Norge skulle bli selvstendig og uavhengig av Danmark, dette førte til at han var interessert og engasjerte seg i samfunnsdebatten. Han var opptatt av det norske språket sitt utvikling, og hans forslag til forandringer i det danske skriftspråket ble et av de første skrittene til dagens bokmål. Kjærligheten var noe Wergeland satte som noe stort i livet sitt, han var alltid lidenskapelig forelsket og han levde sterkt og intens, etter å ha fridd tre ganger fikk han endelig et ja fra Amalie Sofie Brekkvold, de giftet seg et år senere. Han var også en folkeopplyser som var viktig for demokratiet, og han ledet en gruppe studenter der alle kjempet for et selvstendig Norge, det var også Wergeland som startet tradisjonen med 17. mai feiringen og sangen ”Vi er en nasjon vi med” er det han som har skrevet. Som forfatter er Wergeland viktigst som lyriker, han var svært preget av den romantiske perioden der han var svært opptatt av jødesaken.
Begravelsen hans ble den største i Norge den gang.
Oversikt over viktige verker Wergeland har skrevet:
-Digte. Første Ring 1829.
-Stella- drømmekvinnen og Wergelands stor lidenskap.
-Madonnaskikkelsen.
-Hans muse.
Johan Sebastian Welhaven
Johann Sebastian Welhaven ble født i Bergen i 1807, han døde i 1873 bare 66 år gammel. Han var elev ved Bergens katedralskole, der han likte seg dårlig. Det eneste lyspunktet var norsktimene, der han ble undervist av Lyder Sagen, hun oppmuntret han til og fortsette med diktning. Sagen skulle få stor innflytelse på Welhavens syn på diktning i årene som kom. Welhaven var også prestesønn, faren hans jobbet som prest på sykehuset. Han studerte teologi etter faren sitt ønske og ble senere professor i filosofi. I motsetting til Wergeland var han tilhenger av en streng oppbygd form, med fast rim og rytme i diktene. Welhaven var en romantisk dikter, som var inspirert av Tyskland, han trodde på den indre frihet og hadde deretter ingen tro på revolusjon og politisk frigjøring. Welhaven var i en periode forelsket i Wergelands søster, Camilla. Det ble aldri noe av forholdet, og Welhaven ble senere mer interessert i andre. Welhaven sitt kjente dikt het ”Digters Aand”.
Oversikt over viktige verker Welhaven har skrevet:
-Norges Dæmring 1834.
-Digte 1838
-Nyere Digte 1844
-Dyre Vaa 1848
-Alfeland 1848
-Kjærlighetsbrev til Ida Kierulf 1845
-En digtsamling 1859
-Norges Dæmring 1834.
-Digte 1838
-Nyere Digte 1844
-Dyre Vaa 1848
-Alfeland 1848
-Kjærlighetsbrev til Ida Kierulf 1845
-En digtsamling 1859
lørdag 14. november 2009
Analyse "Et dukkehjem"
av;
Aina, Bente, Christian, Christine, Ida og Runar
”Et Dukkehjem” er et dramastykke av Henrik Ibsen som ble utgitt i 1879. Stykket hadde premiere på Det kongelige Teater den 21. desember 1879 i København, og er skrevet i realismen. Ibsen skrev en bok av dramastykket ”Et Dukkehjem” og boken kom ut i Gyldendal Norsk Forlag. Temaet Ibsen tok opp i dramastykket var på den tiden omdiskutert og kritikkverdig. Grunnen var at det var uhørt på den tiden at en kvinne forlot mannen sin. Derfor måtte han skrive om stykket når det skulle fremføres, slik at Nora kom tilbake til hennes mann.
Ibsen er i dag kjent som Norges største dramatiker og en av de store ellers i verden. Han ble født 20. Mars i 1828, og var i ung alder nødt til å tjene penger til livets opphold selv, i og med at faren døde når han var bare åtte på gammel. Studier var viktig for han, så mens han jobbet, studerte han som privatist ved siden av, og latinpensumet han studerte hadde satte preg på hans første stykke, ”Catilina”. Ibsens største gjennombrudd var når han begynte å jobbe på et teater i Bergen i 1851 sammen med Ole Bull, som lærte ham teaterkunsten. Ibsen var ikke videre heldig med skuespillene sine, så han reiste til utlandet og bosatte seg der. Han besøkte ikke hjemlandet sitt mer enn tre ganger på 30 år. I 1900 fikk han slag som svekket ham kraftig, og seks år senere, 25. mai 1906, døde han som Norges største litteraturdramatiker.
«Et dukkehjem» handler om ekteparet Nora og Torvald som lever et lykkelig og fredfylt liv med sine tre barn. Torvald hadde i sin tid vært syk og behandlingen hans var en utenlandstur til Italia. Turen var dyr, men et lån fra Noras far gjorde det mulig. Det Torvald ikke visste var at Nora hadde lånt pengene i banken ved å forfalske farens underskrift. Det ble i ettertid oppdaget og Nora ble satt i et dilemma mellom sin gamle venninne Fru Linde og bankmannen Krogstad. Fru Linde hadde blitt enke og lette etter en jobb slik at hun skulle klare å forsørge seg selv, og Nora klarer å ordne det slik at Fru Linde fikk en stilling under Torvald, i hans nye jobb. Det hun ikke visste var at dette tilfeldigvis var Krogstads stilling, og han begynte å presse henne for å få beholde den. Til tross for Noras trygling for at Krogstad ikke skal fortelle Torvald om hemmeligheten, sender han et brev til ham hvor han forteller hele saken. Torvald blir rasende og frykter mer for ryktet sitt enn for at de ikke skal kunne betale tilbake, men det viser seg etterpå at Krogstad har sendt enda et brev. Det viste seg at dette var gjeldsbrevet, som ville si at alt var over og Krogstad ikke kunne ødelegge mer for dem. Torvald tilgir Nora, men hun har nå begynt å tenke. Hun går inn på rommet og skifter klær, og når hun kom ut igjen fortalte hun at hun ikke kan leve hos ham mer. Hun hadde funnet ut at hun ikke elsket ham mer, og at han ikke hadde gjort henne lykkelig. Hun følte at Torvald hadde behandlet henne som en dukke, og at det hadde vært et dukkehjem hun hadde levd i. Nora legger igjen nøklene og forlater dukkehuset og sin stilling som dukke for Torvald.
Komposisjonen i dette dramaet er oppdelt i tre akter. Det blir fortalt i kronologisk rekkefølge, med tilbakeblikk, eller retrospektiv teknikk. Dette er et kompositorisk virkemiddel, og er brukt for å gjøre handlingen mer fengende, og mindre kjedelig og rett frem. Teknikken gjør at vi får se tilbake i tid på det som er årsaken til ”nåtidens” problem.
Spenningskurven er ikke veldig fremtredende. Vi merker at det bygger seg opp litt, men det holder seg relativt lavt. Akkurat når Helmer har lest brevet og skjeller ut Nora er det en topp som aldri helt roer seg, i og med at hun forlater ham, og dramaet slutter der med en åpen slutt. Det vi derimot får av dette er et vendepunkt som ville sette hele dagliglivet til familien på hodet, og som nok ville vært grobunn for rykter og spekulasjoner i datidens lokalsamfunn dersom dette hadde vært virkelighet og ikke fiktivt.
Eksposisjonen finner vi tidlig i begynnelsen. Vi får presentert person etter person, og det er ingen som kommer inn i handlingen spesielt langt uti historien. Konflikten derimot kommer litt etter litt. Tidlig ser vi for eksempel at det er en lykkelig kjernefamilie hvor foreldrene elsker hverandre og de har ingen problemer (lengre). Jo lengre vi kommer ut i handlingen derimot, jo mer avdekket blir det at Nora bærer på en hemmelighet som vil ødelegge ekteskapet dersom Helmer finner ut av den. Dette bruker Krokstad som utpressingsmiddel mot henne for å få beholde jobben sin i banken, og han skriver et brev til Helmer og forteller hva hun har gjort. Til slutt får han dette, og Noras største frykt er blitt virkelighet. Disse fasene kan se ut som at de er inndelt i hver sin akt – i den første er alt bare velstand, i den andre begynner ting å skje, og i den siste raser alt sammen.
Intrigen i dramaet blir satt i gang av Krokstad som vil presse Nora til å sørge for at han får beholde jobben sin i banken. Hun har lånt penger av ham bak Helmers rygg og er redd han skal finne ut av dette, noe Krokstad bruker til sin fordel.
Det som blir lagt vekt på hos Nora, er at hun alltid er snill og grei og en nikkedukke for Torvald. Hun har ikke noe hun skulle sagt på lik linje med alle de andre kvinnene. Personene i handlingen representerer en familie som lenge har slitt med økonomiske problemer, men dette har nå endret seg siden mannen i hjemmet har fått seg en godt betalt jobb, og dette gjør at det blir lagt mye vekt på penger. Nora får alltid penger av mannen sin til diverse ting hun må kjøpe seg. Blant annet spurte hun om penger til en kjole, men brukte ikke mer enn halvparten av dem. Det Torvald ikke vet er at Nora har en stor gjeld etter at hun reddet livet hans mens han var syk.
Torvald har mange kjælenavn på Nora, som lerkefugl, ekorn, sangfugl, spøkefugl og lille hjelpeløse vesen. Disse kan tolkes på flere måter. Lerkefugl kan for eksempel tolkes som liten og søt, mens sangfugl kan tolkes som en som er glad. Mange kan reagere på måten han kaller henne for sitt lille, hjelpeløse vesen, og dette kan tolkes som om hun er en dukke som ikke klarer noe på egen hånd. Han framstiler derfor Nora som barnslig og hjelpesløs, og en pyntegjenstand i hans øyne
Utseendet og klærne til personene i historien sier her noe om sinnsstemningen og personligheten deres. Nora har blondt hår og har på seg lyse klær, hun er lykkelig gift, mens Kristine Lund har mørkt hår og mørke klær, er fattig og må arbeide for pengene.
Mens Nora skiller seg ulykkelig, skilles Kristine seg lykkelig etter at mannen hennes, som behandlet henne dårlig, døde.
Nora tar på seg mørkere og mørkere klær utover historien, noe som passer med det ulykkelige humøret hennes og kjærlighetslivet. Nora har også kontraster i seg selv; i begynnelsen har hun et lett og lykkelig humør, har på seg lyse klær og hun elsker Torvald. På slutten derimot, har hun på deg mørke klær, er redd og skremt og betrakter ham mer som en fremmed.
Også mellom mennene er det kontraster. Torvald er mørk og vennlig, kan være streng og er en ganske egoistisk mann som behandler Nora som en dukke. Han er høyt ansatt i banken. Han virker også selvsikker i forhold til Nora, som er usikker og nervøs med tanke på hemmeligheten hennes. Krogstad er en mørk og sint mann, mens Rank fremstår lysere enn de andre og er mye mer mildere enn Torvald.
De aller fleste damene på denne tiden hadde det slik som Nora, de var mannens eiendom og var nedtrykt. Ekteskapsproblemer var på denne tiden vanlig i det borgelige hjemmet noe som gjør dette til et allmenneskelig problem. Alle kvinnene fikk ikke lånt penger, så dette var ikke noe som bare gjaldt Nora, de fleste kvinner hadde ikke noe de skulle ha sagt.
Personene var ikke individualiserte, de er en samfunnsgruppe. Både Nora og Torvald kan representere en hvilken som helst borgerfamilie på denne tida. Det var veldig mange kvinner ble behandlet slik som Nora. Torvald Helmer er en vanlig ektemann. Mennene hadde roller som ansvarlige forsørgere, kvinner var eiendommen hans. De var ikke myndige, og hadde ingen rettigheter.
Personene i denne romanen er både dynamiske og statiske. Med statisk mener man at personene ikke forandrer seg fra begynnelsen til slutt, noe Torvald Helmer er et eksempel på. Han er sjefen i huset, og behandler både Nora og barna som dukker gjennom hele boken. Han er også en egoistisk mann, der hans behov kommer før andres.
Med dynamisk mener vi at personene forandrer seg fra begynnelsen til slutt, slik både Nora og Krogstad er et godt eksempel på. Nora går ifra å være lykkelig gift, og til å finne ut at hun egentlig ikke hører hjemme hos Torvald. Hun flytter både fra ham og barna.
Hovedpersonene her er Nora og Torvald, som er lykkelig gift. Den tydeligste av dem er likevel Nora. Hun lever et fint liv med Torvald, men under overflaten skjuler hun er dyp hemmelighet. Hun har tatt opp et lån for å redde mannen sin da han var syk for mange år siden, og hun kjøpte en sydentur for henne og ektemannen. Uten denne ville Torvald vært død. På denne tiden var det ikke lov å låne penger dersom en er kvinne, derfor skrev hun under med farens navn, selv om han er død, og det skjedde i hemmelighet.
I begynnelsen var Nora alltid glad og lykkelig, men utover skjer det noe. Hun blir presset til å fortelle sin mann at hun har et lån, noe som gjør noe med henne. Hun velger til slutt å gå fra Torvald og barna for å bli et selvstendig menneske. Hun gikk fra å være lykkelig gift, til å bli ulykkelig skilt.
Flere personer som er viktige for handlingen er Fru Linde, Doktor Rank og Krogstad. Doktor Rank pleier å besøke Nora og Torvald hver dag, i og med at han er en svært god venn av dem. Nora stoler svært mye på Doktor Rank, og han forteller at han er dødssyk og bare venter på å gå bort. Det er bare han som vet om det, men han forteller Nora at han vil legge igjen et visittkort med svart kors på den dagen han vender seg og vil dø i fred. Det Nora ikke vet er at Doktor Rank er forelsket i henne.
Fru Linde er en gammel venninne av Nora som kommer uventet på besøk. Hun har nettopp blitt enke og har ingenting igjen, så Nora lover at hun skal skaffe henne en jobb. Siden Torvald er direktør i aksjebanken, kan han gi henne en stilling, som etter hvert viser seg å være Krogstads. Han var sakfører i bygda, og truer nå Nora til å skaffe ham jobben tilbake. Dersom hun ikke gjorde det, ville han sladre til Torvald om lånet av penger. Han sender et brev til ham hvor han forklarer at Nora har tatt opp et lån uten hans tillatelse, og at hun forfalsket farens underskrift. I postkassen lå det også et svart kors fra Rank.
På denne tiden var det er borgelig miljø, det var viktig å se fin og flott ut, ha et velstående hjem og opprettholde fasaden. På denne tiden var det også viktig å gjøre slik som alle andre, og opprettholde status. Det var slikt at om faren jobbet i banken, skulle også sønnen jobbe i banken. Det var på en måte bestemt på forhånd hvem man skulle bli, eller hva man skulle bli. Dette viser også et litt naturalistisk syn, med determinisme. Ellers var det viktig å jobbe og bli noe stort. Kvinnene hadde lite frihet, det var noe aldeles galt om kvinnen forlot mannen sin, så da Nora dro fra både mann og barn ble det sannsynligvis mye folkesnakk. Dette var høyst uakseptabelt i datidens samfunn. Kvinnene var umyndige. Det var ulovlig å låne penger i en annens navn, og enda verre var det dersom det var en kvinne.
Ibsens dramaer er gjenomgående preget av et budskap. I ”Et Dukkehjem” ser vi at Nora bryter mange viktige normer for en kvinne på den tiden, og en kan si at det er kvinnesynet han debatterer mot. Dette var en mye omdiskutert sak både i realismen og naturalismen, og dersom en ser det i sammenheng med når kvinner fikk stemmerett kan det være en sammenheng.
I dette stykket viser Ibsen fram hvordan det egentlig er hjemme hos folk på denne tiden. Han skrev bøker til borgerskapet og ikke til de fattige. Denne boken handlet om hvordan folk hadde det på denne tiden, hvilket syn mannen hadde på kvinnen. Han får frem dette på en god måte, og en kan se hvorfor han ble en så stor forfatter som han ble. Han levde etter Georg Brandes prinsipp om at dersom litteratur skulle overleve, måtte det sette problemer under debatt, og det er nettopp dette han gjør, ikke bare med ”Et Dukkehjem”, men også med andre verk.
Aina, Bente, Christian, Christine, Ida og Runar
”Et Dukkehjem” er et dramastykke av Henrik Ibsen som ble utgitt i 1879. Stykket hadde premiere på Det kongelige Teater den 21. desember 1879 i København, og er skrevet i realismen. Ibsen skrev en bok av dramastykket ”Et Dukkehjem” og boken kom ut i Gyldendal Norsk Forlag. Temaet Ibsen tok opp i dramastykket var på den tiden omdiskutert og kritikkverdig. Grunnen var at det var uhørt på den tiden at en kvinne forlot mannen sin. Derfor måtte han skrive om stykket når det skulle fremføres, slik at Nora kom tilbake til hennes mann.
Ibsen er i dag kjent som Norges største dramatiker og en av de store ellers i verden. Han ble født 20. Mars i 1828, og var i ung alder nødt til å tjene penger til livets opphold selv, i og med at faren døde når han var bare åtte på gammel. Studier var viktig for han, så mens han jobbet, studerte han som privatist ved siden av, og latinpensumet han studerte hadde satte preg på hans første stykke, ”Catilina”. Ibsens største gjennombrudd var når han begynte å jobbe på et teater i Bergen i 1851 sammen med Ole Bull, som lærte ham teaterkunsten. Ibsen var ikke videre heldig med skuespillene sine, så han reiste til utlandet og bosatte seg der. Han besøkte ikke hjemlandet sitt mer enn tre ganger på 30 år. I 1900 fikk han slag som svekket ham kraftig, og seks år senere, 25. mai 1906, døde han som Norges største litteraturdramatiker.
«Et dukkehjem» handler om ekteparet Nora og Torvald som lever et lykkelig og fredfylt liv med sine tre barn. Torvald hadde i sin tid vært syk og behandlingen hans var en utenlandstur til Italia. Turen var dyr, men et lån fra Noras far gjorde det mulig. Det Torvald ikke visste var at Nora hadde lånt pengene i banken ved å forfalske farens underskrift. Det ble i ettertid oppdaget og Nora ble satt i et dilemma mellom sin gamle venninne Fru Linde og bankmannen Krogstad. Fru Linde hadde blitt enke og lette etter en jobb slik at hun skulle klare å forsørge seg selv, og Nora klarer å ordne det slik at Fru Linde fikk en stilling under Torvald, i hans nye jobb. Det hun ikke visste var at dette tilfeldigvis var Krogstads stilling, og han begynte å presse henne for å få beholde den. Til tross for Noras trygling for at Krogstad ikke skal fortelle Torvald om hemmeligheten, sender han et brev til ham hvor han forteller hele saken. Torvald blir rasende og frykter mer for ryktet sitt enn for at de ikke skal kunne betale tilbake, men det viser seg etterpå at Krogstad har sendt enda et brev. Det viste seg at dette var gjeldsbrevet, som ville si at alt var over og Krogstad ikke kunne ødelegge mer for dem. Torvald tilgir Nora, men hun har nå begynt å tenke. Hun går inn på rommet og skifter klær, og når hun kom ut igjen fortalte hun at hun ikke kan leve hos ham mer. Hun hadde funnet ut at hun ikke elsket ham mer, og at han ikke hadde gjort henne lykkelig. Hun følte at Torvald hadde behandlet henne som en dukke, og at det hadde vært et dukkehjem hun hadde levd i. Nora legger igjen nøklene og forlater dukkehuset og sin stilling som dukke for Torvald.
Komposisjonen i dette dramaet er oppdelt i tre akter. Det blir fortalt i kronologisk rekkefølge, med tilbakeblikk, eller retrospektiv teknikk. Dette er et kompositorisk virkemiddel, og er brukt for å gjøre handlingen mer fengende, og mindre kjedelig og rett frem. Teknikken gjør at vi får se tilbake i tid på det som er årsaken til ”nåtidens” problem.
Spenningskurven er ikke veldig fremtredende. Vi merker at det bygger seg opp litt, men det holder seg relativt lavt. Akkurat når Helmer har lest brevet og skjeller ut Nora er det en topp som aldri helt roer seg, i og med at hun forlater ham, og dramaet slutter der med en åpen slutt. Det vi derimot får av dette er et vendepunkt som ville sette hele dagliglivet til familien på hodet, og som nok ville vært grobunn for rykter og spekulasjoner i datidens lokalsamfunn dersom dette hadde vært virkelighet og ikke fiktivt.
Eksposisjonen finner vi tidlig i begynnelsen. Vi får presentert person etter person, og det er ingen som kommer inn i handlingen spesielt langt uti historien. Konflikten derimot kommer litt etter litt. Tidlig ser vi for eksempel at det er en lykkelig kjernefamilie hvor foreldrene elsker hverandre og de har ingen problemer (lengre). Jo lengre vi kommer ut i handlingen derimot, jo mer avdekket blir det at Nora bærer på en hemmelighet som vil ødelegge ekteskapet dersom Helmer finner ut av den. Dette bruker Krokstad som utpressingsmiddel mot henne for å få beholde jobben sin i banken, og han skriver et brev til Helmer og forteller hva hun har gjort. Til slutt får han dette, og Noras største frykt er blitt virkelighet. Disse fasene kan se ut som at de er inndelt i hver sin akt – i den første er alt bare velstand, i den andre begynner ting å skje, og i den siste raser alt sammen.
Intrigen i dramaet blir satt i gang av Krokstad som vil presse Nora til å sørge for at han får beholde jobben sin i banken. Hun har lånt penger av ham bak Helmers rygg og er redd han skal finne ut av dette, noe Krokstad bruker til sin fordel.
Det som blir lagt vekt på hos Nora, er at hun alltid er snill og grei og en nikkedukke for Torvald. Hun har ikke noe hun skulle sagt på lik linje med alle de andre kvinnene. Personene i handlingen representerer en familie som lenge har slitt med økonomiske problemer, men dette har nå endret seg siden mannen i hjemmet har fått seg en godt betalt jobb, og dette gjør at det blir lagt mye vekt på penger. Nora får alltid penger av mannen sin til diverse ting hun må kjøpe seg. Blant annet spurte hun om penger til en kjole, men brukte ikke mer enn halvparten av dem. Det Torvald ikke vet er at Nora har en stor gjeld etter at hun reddet livet hans mens han var syk.
Torvald har mange kjælenavn på Nora, som lerkefugl, ekorn, sangfugl, spøkefugl og lille hjelpeløse vesen. Disse kan tolkes på flere måter. Lerkefugl kan for eksempel tolkes som liten og søt, mens sangfugl kan tolkes som en som er glad. Mange kan reagere på måten han kaller henne for sitt lille, hjelpeløse vesen, og dette kan tolkes som om hun er en dukke som ikke klarer noe på egen hånd. Han framstiler derfor Nora som barnslig og hjelpesløs, og en pyntegjenstand i hans øyne
Utseendet og klærne til personene i historien sier her noe om sinnsstemningen og personligheten deres. Nora har blondt hår og har på seg lyse klær, hun er lykkelig gift, mens Kristine Lund har mørkt hår og mørke klær, er fattig og må arbeide for pengene.
Mens Nora skiller seg ulykkelig, skilles Kristine seg lykkelig etter at mannen hennes, som behandlet henne dårlig, døde.
Nora tar på seg mørkere og mørkere klær utover historien, noe som passer med det ulykkelige humøret hennes og kjærlighetslivet. Nora har også kontraster i seg selv; i begynnelsen har hun et lett og lykkelig humør, har på seg lyse klær og hun elsker Torvald. På slutten derimot, har hun på deg mørke klær, er redd og skremt og betrakter ham mer som en fremmed.
Også mellom mennene er det kontraster. Torvald er mørk og vennlig, kan være streng og er en ganske egoistisk mann som behandler Nora som en dukke. Han er høyt ansatt i banken. Han virker også selvsikker i forhold til Nora, som er usikker og nervøs med tanke på hemmeligheten hennes. Krogstad er en mørk og sint mann, mens Rank fremstår lysere enn de andre og er mye mer mildere enn Torvald.
De aller fleste damene på denne tiden hadde det slik som Nora, de var mannens eiendom og var nedtrykt. Ekteskapsproblemer var på denne tiden vanlig i det borgelige hjemmet noe som gjør dette til et allmenneskelig problem. Alle kvinnene fikk ikke lånt penger, så dette var ikke noe som bare gjaldt Nora, de fleste kvinner hadde ikke noe de skulle ha sagt.
Personene var ikke individualiserte, de er en samfunnsgruppe. Både Nora og Torvald kan representere en hvilken som helst borgerfamilie på denne tida. Det var veldig mange kvinner ble behandlet slik som Nora. Torvald Helmer er en vanlig ektemann. Mennene hadde roller som ansvarlige forsørgere, kvinner var eiendommen hans. De var ikke myndige, og hadde ingen rettigheter.
Personene i denne romanen er både dynamiske og statiske. Med statisk mener man at personene ikke forandrer seg fra begynnelsen til slutt, noe Torvald Helmer er et eksempel på. Han er sjefen i huset, og behandler både Nora og barna som dukker gjennom hele boken. Han er også en egoistisk mann, der hans behov kommer før andres.
Med dynamisk mener vi at personene forandrer seg fra begynnelsen til slutt, slik både Nora og Krogstad er et godt eksempel på. Nora går ifra å være lykkelig gift, og til å finne ut at hun egentlig ikke hører hjemme hos Torvald. Hun flytter både fra ham og barna.
Hovedpersonene her er Nora og Torvald, som er lykkelig gift. Den tydeligste av dem er likevel Nora. Hun lever et fint liv med Torvald, men under overflaten skjuler hun er dyp hemmelighet. Hun har tatt opp et lån for å redde mannen sin da han var syk for mange år siden, og hun kjøpte en sydentur for henne og ektemannen. Uten denne ville Torvald vært død. På denne tiden var det ikke lov å låne penger dersom en er kvinne, derfor skrev hun under med farens navn, selv om han er død, og det skjedde i hemmelighet.
I begynnelsen var Nora alltid glad og lykkelig, men utover skjer det noe. Hun blir presset til å fortelle sin mann at hun har et lån, noe som gjør noe med henne. Hun velger til slutt å gå fra Torvald og barna for å bli et selvstendig menneske. Hun gikk fra å være lykkelig gift, til å bli ulykkelig skilt.
Flere personer som er viktige for handlingen er Fru Linde, Doktor Rank og Krogstad. Doktor Rank pleier å besøke Nora og Torvald hver dag, i og med at han er en svært god venn av dem. Nora stoler svært mye på Doktor Rank, og han forteller at han er dødssyk og bare venter på å gå bort. Det er bare han som vet om det, men han forteller Nora at han vil legge igjen et visittkort med svart kors på den dagen han vender seg og vil dø i fred. Det Nora ikke vet er at Doktor Rank er forelsket i henne.
Fru Linde er en gammel venninne av Nora som kommer uventet på besøk. Hun har nettopp blitt enke og har ingenting igjen, så Nora lover at hun skal skaffe henne en jobb. Siden Torvald er direktør i aksjebanken, kan han gi henne en stilling, som etter hvert viser seg å være Krogstads. Han var sakfører i bygda, og truer nå Nora til å skaffe ham jobben tilbake. Dersom hun ikke gjorde det, ville han sladre til Torvald om lånet av penger. Han sender et brev til ham hvor han forklarer at Nora har tatt opp et lån uten hans tillatelse, og at hun forfalsket farens underskrift. I postkassen lå det også et svart kors fra Rank.
På denne tiden var det er borgelig miljø, det var viktig å se fin og flott ut, ha et velstående hjem og opprettholde fasaden. På denne tiden var det også viktig å gjøre slik som alle andre, og opprettholde status. Det var slikt at om faren jobbet i banken, skulle også sønnen jobbe i banken. Det var på en måte bestemt på forhånd hvem man skulle bli, eller hva man skulle bli. Dette viser også et litt naturalistisk syn, med determinisme. Ellers var det viktig å jobbe og bli noe stort. Kvinnene hadde lite frihet, det var noe aldeles galt om kvinnen forlot mannen sin, så da Nora dro fra både mann og barn ble det sannsynligvis mye folkesnakk. Dette var høyst uakseptabelt i datidens samfunn. Kvinnene var umyndige. Det var ulovlig å låne penger i en annens navn, og enda verre var det dersom det var en kvinne.
Ibsens dramaer er gjenomgående preget av et budskap. I ”Et Dukkehjem” ser vi at Nora bryter mange viktige normer for en kvinne på den tiden, og en kan si at det er kvinnesynet han debatterer mot. Dette var en mye omdiskutert sak både i realismen og naturalismen, og dersom en ser det i sammenheng med når kvinner fikk stemmerett kan det være en sammenheng.
I dette stykket viser Ibsen fram hvordan det egentlig er hjemme hos folk på denne tiden. Han skrev bøker til borgerskapet og ikke til de fattige. Denne boken handlet om hvordan folk hadde det på denne tiden, hvilket syn mannen hadde på kvinnen. Han får frem dette på en god måte, og en kan se hvorfor han ble en så stor forfatter som han ble. Han levde etter Georg Brandes prinsipp om at dersom litteratur skulle overleve, måtte det sette problemer under debatt, og det er nettopp dette han gjør, ikke bare med ”Et Dukkehjem”, men også med andre verk.
Abonner på:
Innlegg (Atom)